Høringsuttalelse til VAM

Høringsuttalelse fra Forening for kvinne- og kjønnsforskning i Norge (FOKK) til Forskningsrådet, Program Velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM)

Innledning

Tre sentrale satsingsområder i Forskningsrådet, Velferd, Arbeidsliv og Migrasjon, er slått sammen til ett program for å koble områdene mot hverandre, empirisk og teoretisk. FOKK er positive til den nye koblingen og ser at dette kan øke mulighetene til å få kompleksiteten i betydningen av kjønn tydeligere fram. FOKK har likevel noen innvendinger mot den plassen betydningen av kjønn får i plannotatet, eller rettere sagt; på den måten ”kjønn” formuleres som en empirisk og analytisk kategori.  I plannotatet framholdes det at kjønn er en ”gjennomgående dimensjon”, men det gjøres ikke klar hva dette vil innebære i praksis.

Det nye VAM-programmet skal ”gi kunnskap av høy kvalitet om velferdssamfunnets grunnlag, virkemåter og prosesser.” Uten kvinnenes innsats, for eks. i pleie- og omsorgssektoren, i det sosiale hjelpeapparatet og i skolen, hadde vi knapt et velferdssamfunn. I løpet av de siste 30-40 årene har vokst fram en sterk og tydelig og internasjonalt anerkjent kjønnsforskning i Norge som har satt kvinnenes innsats på den forskningsmessige dagsorden. Dette er blitt sett og verdsatt, også i NFR. De skriver i sitt policy-dokument for 2009-2012: Likestilling og kjønnsperspektiver i forskning at:

Forskningsrådets samfunnsansvar er å bidra til å styrke kvaliteten i norsk forskning. Forskningsrådet må planmessig og bevisst tilse at virkemidler er utformet slik at de understøtter og forsterker seleksjonsprosser som bidrar til å fremme økt kjønnsbalanse i akademia og styrke kjønnsperspektivet i forskningen.”

I Strategi for Norges forskningsråd 2009 – 2012 heter det at ”Kjønnsperspektivet må stå sentralt innenfor de ulike satsingene” (s.8).

I den nye Programplanen for VAM er det imidlertid få spor fra policydokumentet og strategiplanen. Kjønnsperspektivet nevnes ikke hverken i 1. Sammendraget, 2. Bakgrunn (strategiske perspektiver, forskningsgrunnlag og tidligere erfaringer, utfordringer) eller i 3. Mål for programmet. Det trengs en reflektert forståelse og en konkretisering av hvordan det nye programmet kan bidra til å styrke kjønnsperspektiver på forskning. Programnotatet nevner derimot flere steder ”ulike grupper” og ”individet”. Denne kjønnsnøytrale omtalen tilslører at begge kategoriene alltid er kjønnet, som (fortsatt) innebærer ulike mulighetsbetingelser for kvinner og menn, ulike relasjoner til omgivelsene, til rettigheter, nærhet til samfunnets maktkilder osv.. Når Programplanen utdyper tematiske hovedtemaer, peker de bl.a. på at forskning om velferdsstatens tjenester er en lite utviklet fagtradisjon i norsk samfunnsforskning (s. 9). Å utforske tjenesteproduksjonen uten å nevne kjønnsteoretiske perspektiver, kan innebære en betydelig fare for at perspektivet NFR hevder å ville styrke, i stedet nedprioriteres.

Vi vil kort peke konkret på noen områder i notatet hvor kjønnsforståelsen er særlig relevant og bør presiseres nærmere. For det første må den forståelsen policy-dokumentet uttrykker, integreres langt bedre i samtlige punkter. At vi særlig kommenterer punktene 1, 2 og 3, betyr å gi dem eksempelstatus enn at det representerer en uttømmende liste. Også når det gjelder punkt 4 Prioriterte forskningsoppgaver, er det nødvendig å meisle ut hvordan tenker seg at kjønnsperspektivet skal sikres og gjennom det utvikles videre.

4.1.2 Samspillet mellom familieliv og yrkes- og arbeidsliv (s. 6) Kvinners og menn har ulik tilknytning til arbeidsliv og familie og partene forhandler på ulike måter om sin arbeidslivstilknytning. At kvinner velger deltidsarbeid kan være et resultat av for handlinger og kompromisser i parforholdet hvor hans karriere og yrkesinnsats prioriteres foran hennes. Nye familieprosjekter kan ha en annen karakter enn det som er kjent og tradisjonelt. Vi vet også at kjønnene blir møtt med ulike forventninger i arbeidslivet. Den norske bruken av deltidsarbeid i velferdsyrkene skiller seg f.eks. markert fra andre nordiske og vestlige land. Har norske kvinner andre preferanser eller har vi andre strukturer på arbeidsmarkedet? Dette er eksempler på relevante problemstillinger. FOKK mener det er nødvendig å sikre at kjønnsrelevante tema blir belyst og teoretisert i et kjønnsperspektiv i VAM.

4.1.6 Relasjoner til arbeidsmarked og yrkesliv (s. 6) er et nært beslektet, og følgelig heller ikke et kjønnsnøytralt tema; det krever tvert imot kjønnssensitive teoretiske analyser. Hva er flaskehalsene. Vi trenger for eksempel forskning som belyser hvordan kvinner og menn framstiller seg selv i relasjon til diskurser om arbeid og familie. Uten å ta tak i forhold som skaper og vedlikeholder kjønn på begge arenaer, vil en rekke viktige tema forbli underutforsket. FOKK mener at programmet mangler en mer reflektert tenkning om kring helt grunnleggende kjønnsspørsmål i det nye yrkeslivet. Det er nødvendig å skape et klima og en forståelse for hvordan det kjønnskritiske potensialet som ligger innenfor VAM sitt forskningsområde blir ivaretatt best mulig.

4.1.14 Tjenesteyting og omsorgsbehovenes form og utvikling (s. 8) tydeliggjør på sin måte utfordringen med kjønnsperspektivet. Kvinner utfører mer enn 95 % av velferdsstatens omsorgstjenester. Det er et stort deltidsarbeidsmarked, med både frivillig og ufrivillig deltid som i dag skaper helt særegne problemer og utfordringer knapt kjenner. Igjen gjelder det arbeidsorganisering, lønn, profesjonell anerkjennelse og maktrelasjoner, hvor søkelyset også må settes på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av kvinners innsats. Og igjen er det grunn til å peke på at endringer i kvinners arbeidsmarkedstilnytning over tid og skiftende familiedynamikker også må ses i sammenheng med forhold nevnt under punktene over. FOKK mener at de må nevnes eksplisitt i programplanen.

Sett under ett vektlegger FOKK at samtlige punkt fra 4.1.8  –  4.1.10 har en kjønnskarakter som krever at de gjøres til gjenstand for empirisk og teoretisk forskning innenfor programmets rammer. I barnevernssaker har mor og far ulike, kjønnete posisjoner, makt og rettigheter. Migrasjonen har en kjønnet karakter og får ulike og konsekvenser for menn og kvinner; her kan arbeidsinnvandring i pleie- og omsorgssektoren nevnes som bare ett konkret eksempel. I velferdsstaten er de fleste gamle mennesker kvinner og blant de fattige er det flest kvinner. Ungdomsundersøkelser som ikke fanger opp og analyserer kjønnsdimensjonen, blir ufullstendige som igjen betyr at en mister tilgang til vesentlig kunnskap ved siden av premisser for politiske beslutningsprosesser.

Konklusjon

FOKK har sitt høringsnotat tatt utgangspunkt i NFRs eget policy-dokument og strategiske handlingsplan I front for forskningen, som begge anerkjenner at kjønnsperspektivet i forskningen må styrkes. Selv om kjønn har grunnleggende betydning for alle aspekter ved velferdsstaten og de prioriterte forskningsoppgavene i VAM i perioden, forholder programplanen seg helt ”kjønnsnøytralt” til denne sosiale realiteten. FOKK mener at kjønnsteoretiske perspektiver i alt for liten grad kommer fram og preger Programplanen for VAM. Dette er en utfordring vi mener Programstyret må ta inn over seg og overvåke at NFR’s egne målformuleringer blir realisert i løpet av programperioden.

Oslo 16.september 2009

For FOKK

May-Len Skilbrei      Rannveig Dahle
Leder                         Nestleder