Hvordan lykkes med mainstreaming?

Nytt fra Foreningen i Nytt om kjønnsforskning nr. 1.2012

Divisjonsstyret i Divisjon for vitenskap i Norges forskningsråd vedtok 16. november 2011 å ikke videreføre kjønnsforskningsprogrammet som utfases i desember 2012. I Forskningsrådets svar på Forening for kjønnsforsknings henvendelse, sier de at Forskningsrådet styrker arbeidet med kjønnsperspektiver i forskning gjennom å integrere kjønnsperspektiver i alle sine virkemidler. Nå er det mainstreaming som gjelder, og kjønnsperspektivet skal integreres, ikke bare i andre programmer, men altså i alle virkemidler. Dette er en krevende øvelse som fordrer kompetanse, veiledning og finansiering i alle ledd og på alle fagområder. En viktig oppgave for Forening for kjønnsforskning fremover blir dermed å følge opp dette – og det kan bli mye arbeid. Vi vil gjerne bidra til at denne strategien blir vellykket. Ingenting ville være bedre for kjønnsforskningen enn at den blir integrert og regnet som viktig og nødvendig i de ulike programmene i forskningsrådet.

En utfordring blir å finne plass ikke bare til prosjekter som har kjønn som ett perspektiv blant flere, men også til prosjekter som utforsker kjønn og kjønnede prosesser per se. I svaret fra Forskningsrådet brukes begrepet kjønnsperspektiv – og vi går ut fra at rådet følger sitt eget policydokument «Likestilling og kjønnsperspektiver i forskning», hvor det fremheves at den kjønnsrelevante forskningen skal prioriteres. Det må da også innebære å utvikle verktøyene, teoriene og metodene som trengs.

En annen utfordring er knyttet til forholdet mellom kjønnsperspektiv og likestillingstiltak. Forening for kjønnsforskning er opptatt av likestilling, men vi fokuserer først og fremst på kjønnet kunnskapsproduksjon som ligger til grunn for blant annet likestilling, og forskning som tematiserer kjønn på langt flere områder enn de som dreier seg om likestilling. Det å fremme likestilling og kjønnsbalanse i forskningsprosjekter er dermed slett ikke ensbetydende med det å fremme kjønnsforskningens vilkår i denne sammenhengen.

En vellykket integrering av kjønnsperspektiver i programmene forutsetter, slik vi ser det, at kjønn og kjønnsperspektivet tenkes med i alle faser og på alle nivåer i forskningsrådets arbeid og beslutninger. Det innebærer kunnskap hos saksbehandlere og rådgivere, kjønnsforskningskompetanse i programstyrene, tematisk inkludering i programnotater og planer der også aktuelle problemstillinger knyttet til kjønn fremheves. Det krever kjønnskompetanse i ekspertpanelene og aktiv bruk både av denne og «sjekkpunktene» for kjønn i rådets søknadsskjemaer. Det vil også være aktuelt når man skal få oversikten over antallet «kjønnede prosjekter». Her kan det skilles mellom prosjekter som integrerer kjønn på ulike nivåer, nemlig 1) kjønn som variabel, 2) kjønn som ett av flere perspektiver og 3) kjønn som hovedtematikk og dermed det som utforskes. Det vil i denne sammenheng være viktig å jobbe frem prosjekter som integrerer kjønnsfokuset på alle disse tre nivåene, slik at vi ikke sier oss fornøyde med kun å ha prosjekter som har kjønn som variabel, eller som har kjønn som ett perspektiv blant flere.

I Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets svar på foreningens henvendelse i høst fremheves det at departementets bidrag til Kjønnsforskningsprogrammet har vært på 4 millioner kroner årlig. Dette vil de fortsette å bruke på kjønnsforskning i tillegg til at de etterspør kjønnsperspektiver i mange av sine utlysninger og oppdrag. Det er bra. La oss håpe at BLD både fortsetter og utvider, og kanskje kan «eksportere» sin tilnærming til andre departementer som ikke er bevisst dette i sitt arbeid.

Gjennomføring av forskningsrådets strategi krever at Forskingsrådet utvikler og knytter til seg nødvendig kompetanse, og utarbeider nye strategier på feltet. Det kan vi og andre miljøer bidra med! I rådets policy står det da også at en vil samarbeide med aktuelle miljøer i dette arbeidet. Den invitasjonen tar vi gjerne imot. Det fordrer også at kjønnsforskere og forskere med kompetanse på kjønnsperspektiver stiller seg til rådighet og foreslår andre gode kandidater om de ikke selv kan være med i prosjektstyrer og i ekspertpaneler.

Marit Aure (leder) og Mai Camilla Munkejord (nestleder)

Tilbake til Spalte i Tidsskrift for kjønnsforskning