Kvalitet i forskning

Kvalitet i forskning er et omfattende, sammensatt og høyaktuelt emne. Kort sagt koker det ned til to spørsmål: Hva betyr vitenskapelig kvalitet og hvordan fremmer man det? Spørsmålene omfatter selvsagt også kjønnsforskningsfeltet og forskningspolitiske forandringer som Forening for kjønnsforskning har engasjert seg i de siste årene. Én helt fundamental forandring for vår del har vært Forskningsrådets vedtak om å avvikle egne programmer for kjønnsforskning og istedenfor integrere kjønnsperspektiver på tvers av sin programportefølje.

Parallelt med dette skiftet har Norge fått ny regjering og en betydelig omlegging av forskningsmidler via EU og Horisont 2020 er igangsatt. På toppen av dette foregår det drastiske strukturendringer av sektoren. Det som nylig var 29 universitets- og høgskoler, er i ferd med å bli til ni. Til sammen skaper disse endringene mange nye og viktige problemstillinger: Hvordan skal man innenfor disse rammene fortsette å forvalte og videreutvikle kritisk kjønnsforskning? I hvilken grad harmoniserer finansieringssystemet og forskningsmiljøenes oppfatning av og i – praksis for – hva god og viktig kjønnsforskning er? Og sist, men ikke minst: Hva vil store fusjoner og økt internasjonalisering bety for vårt fagfelt i bred forstand? Trolig en hel del. Vi vet bare ennå ikke helt hva.

Høsten 2014 arrangerte Foreningen et dialogmøte med Forskningsrådet der fagmiljøene bidro med innspill og kommentarer til det pågående arbeidet med å integrere kjønnsperspektiver på tvers av Forskningsrådets virksomhet. Forskningsrådet på sin side signaliserte at de arbeider iherdig med å få integreringsstrategien på plass og inviterte miljøene til råd om utvikling av mulige medaktører og møteplasser. I år, det vil si 4. og 5. juni, arrangerer Forskningsrådet i samarbeid med Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif-komiteen) konferansen EnGendering Excellene. Her vil målet om høy kvalitet i forskningen ses i sammenheng med Forskningsrådets nye politikk for kjønnsperspektiver i forskning, herunder dreiningen mot Horisont 2020. I programmet annonserer arrangørene presentasjon av forskningsbidrag fra norske/nordiske kjønnsforskere etterfulgt av fremragende internasjonale forskere som beskriver hvorfor kjønnsperspektiver er grunnleggende for å sikre høy kvalitet på deres forskning.

Foreningen er positiv til at Forskningsrådet og Kif-komiteen har høye ambisjoner på vegne av forskningen generelt og kjønnsperspektiver spesielt. Med andre ord, å knytte kjønnsperspektiver til målet om høy kvalitet på kunnskapsproduksjonen er noe mange av oss identifiserer oss med. Samtidig vil vi understreke betydningen av at et slikt initiativ kobles til klare verdier av hva forskning og vitenskap skal tjene og hvordan vi realiserer slike verdier. I Norge har kjønnsforskningen hatt en tradisjon for å bidra til kunnskap om kjønn og likestilling og fremme en demokratisk samfunnsutvikling. Derfor har den også bygd på kritiske og tverrfaglige kunnskapstradisjoner og vitenskapssyn.

Følgelig er Foreningen svært opptatt av hvilken plass kritisk og langt på vei tverrfaglig kjønnsforskning vil få i framtidens forsknings-Norge. Dels handler dette om å arbeide for at det i morgendagens organisering og finansiering av forskning vil eksistere programmer og paneler – både nasjonale og internasjonale – som etterspør slike kvaliteter. Dels handler det om å arbeide for at de langt på vei nye universitets- og høyskolemiljøene fortsatt vil prioritere å utdanne studenter og ansette forskere som kan bidra til å videreutvikle kjønnsforskning som et felt med høy kvalitet. Å se denne type spørsmål i sammenheng er noe vi i Forening for kjønnsforskning i framtiden vil etterspørre og bidra til blir tatt på alvor.

Kari Nyheim Solbrække                                Marianne Løken
Leder                                                           Nestleder