Ny regjering – ny likestillingspolitikk?

Nytt fra Foreningen i Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 3-4.2013

Likestilling kommer ikke av seg selv, er tittelen på Stortingsmelding 44, regjeringens likestillingsmelding som ble lansert i juni. Meldinga bygger hovedsakelig på Likestillingsutvalgets to NOUer, Struktur for likestilling (NOU 2011:18) og Politikk for Likestilling (NOU 2012:15). Begge beskriver status for likestillingssituasjonen i Norge. Det blir opp til ny regjering å følge opp intensjonene i meldinga. I skrivende stund er det uklart hvilket parti som får likestillingsministeren, og om Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet består med ny regjering.

Så hva kan vi forvente av en ny regjering? Fedrekvote var en av de få likestillingsrelaterte sakene som ble debattert i forbindelse med valgkampen, og er for tiden selve symbolsaken som skiller høyre- og venstresidas politikk på likestillingsfeltet. Hvor store konsekvenser regjeringsskiftet får for likestillingspolitikken i praksis er imidlertid åpent. Det kommer både an på styrkeforholdet mellom regjeringspartiene, og hvordan likestilling som fagfelt blir plassert og prioritert i departementsstrukturen.

Ut fra de nye regjeringspartienes partiprogrammer og med tanke på hva de løftet frem som satsingsområder under valgkampen, ser vi allerede nå noen linjer. Selv om de borgerlige valgvinnerne har forskjellige program når det kommer til likestilling, har de to største partiene, Høyre og FrP, mye til felles. Mens Høyre hadde et eget kapittel om kjønnslikestilling i partiprogrammet i 2005, er tematikken nærmest fraværende denne gangen. Partiet har liten sans for fedrekvoten og programfester derfor en fjerning av den. Høyre vil også gjøre om kontantstøtten til en lovpålagt kommunal ytelse for ett- og toåringer. Det er mye som tyder på at de vil få støtte av FrP på disse punktene.

Stortingsmelding 44 følger opp mange av områdene som Likestillingsutvalget løftet frem som vesentlige. Demokrati, utdanning, arbeidsliv og arbeid mot seksuell trakassering er områder som særlig løftes frem som store likestillingsutfordringer. Dette er komplekse og sammensatte områder hvor seige samfunnsstrukturer gjør at endring tar tid, noe som krever kontinuerlig innsats og engasjement.

Det er for tidlig å si hvilke følger regjeringsskiftet får for organiseringen av likestillingsarbeidet. Skjeieutvalget ønsket et eget likestillingsdirektorat. Det er uvisst om ny regjering vil gjennomføre «light»-løsningen som foreslås i likestillingsmeldinga, nemlig å bygge opp en regional struktur på forvaltningsnivå underlagt Barne- Ungdoms- og Familiedirektoratet, eller om de velger en helt annen struktur.
Forening for kjønnsforskning i Norge vil følge den nye regjeringens likestillingspolitikk nøye fremover – fordi likestilling ikke kommer av seg selv.

Hilsen styret i Foreningen for kjønnsforskning i Norge

Mona Renolen (medlem)
Marianne Løken (nestleder)
Kari Nyheim Solbrække (leder)
Fredrik Langeland (medlem)
Annette Hoel (medlem)
Siri Øyslebø Sørensen (medlem)
Ingrid Birce Muftuoglu (medlem)
Marjan Nadim (medlem)

Tilbake til Spalte i Tidsskrift for kjønnsforskning